Mine historier

Tidligere hadde jeg en Alex sin blogg hvor jeg blandt annet la ut en rekke historier fra mine fotballturer. Denne har jeg nå bestemt meg for å legge ned, men jeg vil gjengi noen av historiene på denne siden.

Scheisskopf!

Lørdag 5. februar 2012 ble det holdt boksignering med Liverpool legenden Didi Hamann og hans nye biografi i Anfields lokaler og ettersom jeg ikke hadde muligheten til å være der selv spurte jeg i all høflighet min venn Tage Herstad om han kunne gå. Det var kanskje ikke så lurt.
Behjelpelig som alltid stilte unge Herstad opp på boksigneringssekvensen og han ordnet meg ikke bare en bok med navnetrekket i, men fikk også tyskeren til å skrive en personlig hilsen som var som følger:

"To Alex. Scheisskopf. Best wishes Didi Hamann"

Vel, det er selvsagt hyggelig med en personlig hilsen fra legenden som spilte en så viktig rolle i snuoperasjonen i Istanbull 2005, men denne er litt spesiell. Ordet "scheisskopf" er nemlig synonymt med "shit head" i England. Signeringen er utenfor enhver tvil inspirert av Tage som ikke kunne la denne muligheten til å gjøre litt faenskap gå fra seg. Men tross alt tror jeg ikke det er mange som har en slik hilsen fra Der Kaiser og den gir en god historie så jeg er fornøyd likevel.
YNWA!

Kurt ble lurt igjen

Etter å ha sett Liverpool mot Blackburn på Anfield en ettermiddag i oktober 2010 hadde jeg avtalt et møte for meg og 16 andre med Morten Gamst Pedersen. Blandt de som var med på turen var Kurt Ulriksen som kanskje noen husker ble oppringt av Gamsten for noen år siden (Les: Gamsten for Liverpool lenger ned på siden).
Hendelsen den gangen var at unge Ulriksen sendte en tekstmelding gjeldende Gamsten som han ikke regnet med jeg skulle vise ham. Det gjorde jeg selvsagt og Blackburn spilleren var ikke tung å be når det ble snakk om en fleip!
Når jeg og vår felles venn Stig Werner skjønte at vi hadde muligheten til å bygge på denne fleipen var det ikke vanskelig å få med oss Gamsten.
Vi møter alle opp i hotellresepsjonen hvor vi har avtalt møte og en utrolig sporty landslagsspiller stiller opp til foto og autografer til stor glede for reisefølget som blandt annet inneholdt flere barn. Alt går helt fint til herr Ulriksen stiller seg opp for å ta bilder. Det vil ikke Morten være med på! Han som var så ufin sist får ikke ta bilder da stiller han ikke opp!!
En kunne se gliset i ansiktet til Liverpool suporteren stivne og usikkerheten spre seg før Gamsten gjør det klart at det hele bare er en fleip til stor glede for meg og Stig.

Bra på Nøden

Da Liverpool i 2005 møtte Juventus i kvartfinalen i Champions League så jeg kampen fra tribunen på Anfield. Det var selvfølegelig stappfult og ett sinnsykt trøkk blandt publikum. En hærlig opplevelse var det!

En ting jeg alltid kommer til å huske fra denne kampen, og flire av når jeg tenker på det, er en kort telefonsamtale jeg hadde med kompis Jul Ketil Henriksen som ringte i det "You`ll never walk alone" runget over Anfield like før kampstart…

Det var helt tilfeldig att jeg så telefonen ringe da jeg skulle ta ett bilde med den. For høre den gikk ikke i den fantastiske støyen Liverpool fansen laget. Det var Jul som ringte vel vitende om att jeg var på Anfield. Jeg tok telefonen, trykket på grønn knapp og presset den inntil øret, mens jeg stakk en finger i det andre…

Slik var samtalen. Jeg: "Ja, hallo…". Jul: Hallo Alex, høre du mæ?". Jeg: "Æ høre dæ så vidt, prat høyt!". Jul: Æ e på Nøden. Hær skulle du vært. Sinnsykt bra stemning!!". Jeg: "Eh, hær e jo ikke så aller værst hær heller….Vi snakkes!".

Greit att vi har mye skøy og god stemning på Nøden, men det får no være grenser!!

YNWA

Her er jeg sammen med Jul på Anfield høsten 2009.

Stolt far

Her en dag jeg skulle hente guttungen i barnehagen ble jeg møtt av ei av "tantene" som kunne fortelle meg dette.

Ungene var samlet i ring på gulvet og hadde fått i oppgave å fortelle en ting deres pappa var flink til. Det var da en som fortalte at hans pappa var veldig flink til å heie på United. Da reiste straks gutten min seg pekte mot den andre og sa klart i fra. "Du, en ting må du være klar over. Og det e att United STINKE!!!"

Meget klar tale fra gutten på fire år, og dere kan tro han fikk nugatti på brødskiva til kvelds, og en lang god natt historie ved senga av sin stolte far!

YNWA

Medlidenhet

En gang var jeg, Kurt og ett par andre kompiser i London for å se Chelsea - Liverpool og hadde fått billetter gjennom en kompis som var Chelsea supporter blandt hjemmelagets supportere på Stamford Bridge. Som naturlig var holdt vi en lav profil.

Vi ble fort vitne til att to stykker som satt noen rader nedenfor oss viftet med Liverpool skjerf og ble momentant kastet ut av stadion. Det haglet med skjellsord og jeg tror ikke de hadde blitt gamle om de hadde fått bli værende inne på stadion.

Etterhvert som Chelsea begynte å presse Liverpool bakover på banen var det noen Chelsea supportere som merket seg att vi hverken sang eller klappet for laget deres. De ble skarpere og skarpere i blikket og vi følte oss temmelig utsatt der vi satt.

Etter en liten stund var det en Chelsea supporter som spurte Kurt med en rå og streng tone: "Why don`t you sing? Do you support Liverpool?" Kurt svarte meget nervøst tilbake: "No, we do not support either. We are Leeds supporter`s…" Chelsea supporteren ble straks mindre alvorlig i ansiktet, klappet Kurt på skulderen, og sa med medlidenhet i stemmen: "I am so sorry mate".

YNWA

Flukten fra Old Trafford

Dette innlegget ble skrevet i oktober 2006:

Etter det sviende tapet på søndag var det bare en ting som telte for meg. Komme meg bort fra Old Trafford. Ville ikke tilbringe ett sekund mer en nødvendig! Ettersom dette var mitt første besøk i fiendens territorium var jeg heller ikke særlig kjent og hadde ikke peiling på hvor jeg skulle gå for å komme meg avgårde til hotellet så snart som mulig. Så dette gjorde jeg og Jack Remi..

"Kom så går vi" sa æ. "Kor" sa Jack Remi. "Vet ikke. Bare bort. Fort som faen!". Som alle forstår når over 75000 mennesker skal forlate en arena var det ikke en drosje å få tak i, så vi tok føttene fatt. Og vi gikk å gikk, sikkert i en time før vi snudde oss og enda kunne skimte stadion. Da sa Jack Remi "Vi har ikke gått langt nok". "Enig" sa jeg og vi fortsatte å gå. Etter en halv time til kom vi til en liten holdeplass for tog. Vi viste ikke hvor vi var og kjente ikke igjen navnet, men bestemte oss for å sette oss på for så å ta drosje fra en annen plass. Etter en halvannen times gåing var det en befrielse å sette seg ned i toget. Jeg tenkte."No kommer æ mæ bort!". Joda det gikk vel tre til fem minutter fra toget begynte å gå før det stod på skiltet ved ett stoppested. Old Trafford. Fuck!!!

YNWA

Her er Jack Remi og jeg på en togstasjon i Wigan.

Gullkorn fra min kjære..

Min kjære samboer og fremtidige hustru deler ikke min lidenskap for fotballen, og dette vil jeg illustrere ved og fortelle hva hun presterte å si noen dager etter FA Cup finalen i mai.

Vi hadde en veldig hyggelig samtale da vi kom inn på hvilke planer vi hadde for sommeren. Min kjære sa til meg att vi nå kom til å få mye tid ettersom sesongen til de røde var over. "Jo, ja.." sa jeg "men no e det jo fotball VM i sommer!" Ho blei stram i maska og sa meget strengt til meg. "Fotball VM, ka det e fotball VM i? Fotball VM i norsk fotball kanskje???"

Ikke vanskelig å skjønne att jeg ikke klarte å ta den seriøse tonen alvorlig!!

YNWA

Drosjetur 1

Geir Åge(bildet) og Ronny har vel også en av tidenes dyreste drosjeturer. I allefall hvis du skal regne i forhold til kjørte kilometer. Dette skjedde på drosjetur nummer tre:

Etter en fuktig tur på byen fikk de ett akutt behov for mat, og var bare nødt til å finne ett gatekjøkken. De ble enige om å ta en black cab. Geir får øye på en som står parkert ved fortauet på andre siden av veien og de springer over for så å hoppe inn. "We need food!" sa Geir gjennom den lille luken mot sjåføren. "Alright, there you are mate.." sa han og pekte ut vinduet mot fortausiden uten en gang å starte motoren på bilen. "Oh, thank you" sa Geir, betalte 10£ og gikk ut på motsatt side av den de var kommet inn!!

YNWA

Gerrardsen betalte gledelig £10 for å gå gjennom drosjen.

Drosjetur 2

Geir Åge og Ronny(bildet) drikker av og til noen øl og litt sprit når vi er ute og reiser, og da kan det hende evnen til å orientere seg ikke er av de beste. Slik var det i allefall på drosjetur nummer to:

Etter en fuktig tur på byen hadde de kommet bort fra resten av reisefølget. Geir Åge tok ansvar og skulle vise vei. Det var jo bare en "kort" spasertur. Etter å ha gått frem og tilbake i Liverpool`s gater innrømmet de til hverandre att ingen viste hvor de var, og alt så likens ut. En sjefsavgjørelse ble tatt og de vinket inn en black cab. Vel inne i bilen drar Ronny frem hotellets visitt kort (som jeg alltid passer på att de har i lommen når vi drar ut!) som de gir til sjåføren. Mannen bak rattet blir stram i masken og utbryter "Oh Jesus!!!" Han setter så bilen i gir og tar en skarp usving til fortauet på andre siden, hvor han stopper og sier "This is it!!". Noe flau betaler de og stiger ut…

YNWA

Ronny og Gerrardsen er rå på drosjeturer!

Drosjetur 3

Geir Åge og Ronny`s drosjeturer når vi har vært i Liverpool er legendariske blandt oss i reisefølge, og vi har fått mang en god latter når vi har mimret tilbake på dem.

Ingen av de to er av de aller skarpeste til å prate engelsk, så selv om de gjøre seg noenlunde forstått hender det også att det oppstår missforståelser. Som denne gangen på drosjetur en:

Vi har hatt ett hyggelig lag på puben The Albert, som ligger like ved Anfield, da de to finner ut att de skal ta drosje til hotellet. Black caben skaffer de på utsiden av puben og jeg ser att de kommer seg trygt avgårde. Drosjesjåføren har ikke hørt om hverken hotell eller gaten hotellet ligger i så Geir skal vise vei. Han peker og forklarer og sier selvsikkert til sjåføren "Forward, left, forward, left …." Etter å ha kjørt i ti minutter og med nok "Forward, left" ruller de igjen forbi The Albert. "Ka i faen!"sir han Geir Åge. "drosjesjåføren e ikke god. Han kjøre jo bare rundt i ring!" De stopper bilen, hopper ut, og hopper inn i neste bil og prøver på nytt…

YNWA

Ronny er nok mer komfertabel i VIP losjen på Anfield enn i drosje sammen med Gerrardsen...

Liverpool Legends - HT & IF Old boys

Søndag 24.09.06 vil for alltid være en merkedag for meg. Det var dagen da Liverpool Legends spilte mot Honningsvåg sitt old boys lag i Liverpool. Jeg var selv med og fikk spille for de røde.

Kampen ble spilt på en flott gressbane i bydelen Crosby og endte 2-1 til oss. Altså Legends. Det var Mike Marsh og John Durnin som scoret, mens Stein Arne Granaas puttet for Honningsvåg. Jeg var selv meget nær å øke ledelsen da jeg hadde en "liten" bom på en sjangse litt ut i andre omgang. Andre spillere på Legends laget var Gary Gillespie, Jan Mølby, Alan Kennedy, Howard Gayle, David Fairclough og Phil Neal.

Til å arrangere kampen fikk jeg stor hjelp av Tage Herstad, noe jeg er evig takknemmelig for!

YNWA

Lagbilde fra kampen mellom Liverpool legends og HT & IF Old Boys.

Shaking hands with the enemy

Dette innlegget ble skrevet 16. oktober 2006:

På en av mine turer hjem fra England møtte jeg denne hobbiten. Syntes det var noe kjent med ham og det viste seg å være et gammelt medlem av Liverpool Supporter Club i Norge!

Jeg har en kompis, Per Roar, som er stor United supporter, og da jeg så Solskjæer på flyet benyttet jeg muligheten til å få ham til å skrive en liten hilsen til ham. Jeg spurte to medsvorne Liverpool supportere, og kamerater, om de kunne ta bilde slik at jeg hadde bevis på at det virkelig var ham som hadde sendt hilsen, men de nektet. Det måtte jo være grenser på galskap!! Så dette bildet måtte jeg få kjerringa hans (Solskjæer sin) til å ta..

Selv hadde jeg ingen problemer med bildet da jeg jo vet att Solskjæer innerst inne skulle ønske han hadde vært i Liverpool alle disse årene!

YNWA

Sammen med Ole Gunnar

Gamsten for Liverpool

Dette innlegget fikk stor oppmerksomhet da det ble lagt ut på VG bloggen i oktober 2006. Det havnet på forsiden til VG nett og fikk over 40000 treff og en mengde kommentarer:

På sist englandstur møtte jeg Morten Gamst Pedersen. Som takk for en signert Blackburn trøye som han har ordnet til Nøden Pub, hvor jeg jobber, overrakte jeg ham en Nøden skjorte. Dette bildet sendte jeg til en kamerat,og LFC supporter på mobil. Som svar tikket det en tekstmelding som lydet slik:

"Si til han Gamsten at han må signere for Liverpool slik at han kan spille for b-laget!"

Det han ikke var klar over var att jeg fortsatt var sammen med Gamsten og viste ham tekstmeldingen. Vi ble enige om å holde litt faen med ham og at han skulle ringe opp kompisen. Samtalen ble omtrent slik:

Kompis:hallo.

Gamsten:Hei,det e Morten Gamst Pedersen som ringe, e det han Kurt?

Kompis:Eh…ja..?

Gamsten:Ka du mene med "spille på b-laget". Hvis det e sånn du skal være kommer æ aldri til Liverpool!

Kompis:Ja men eh,uh,du skjønne,eh…

Gamsten:Ja synes du ikke æ e god nok kanskje?? Kompis:Jo,men æh,du skjønne,eh…i Liverpool må alle begynne på b-laget for så å få plass på a-laget.(ro,ro til fiske..)

Gamsten:Ja æ skal huske ka du skreiv. Du får ha det bra. Kompis:Ja,men.."KLIKK" samtale over.

Sammen sto æ,Gamsten og noen kompiser og holdt på å flire oss i hjæl.Det tok ikke lang tid før det tikket inn en ny melding:

"Du e faen ikke go.Æ blei helt satt ut.Hils Gamsten å si han e mer enn god nok!!!"

YNWA

Morten får t-skjorte fra Nøden Pub

Træ haue over glasset..

Skrevet i november 2006:

Det var Stein Arne "Charne" Granaas som sa det en formidag vi skulle ta oss noen pils på The Queens, en pub midt i Liverpool sentrum.

En av oss var så uheldig å være litt sjuk etter nattens aktiviteter, og mente han måtte ta det litt med ro før han kunne drikke øl.

"Med ro!! Nei dæven det e ikke nokka å tenke på. Det e bare å træ haue over glasset og svælge ned, så blir det nok bra skal du se!!!"

På bildet viser Charne hvordan det skal gjøres.

YNWA

Charne viser hvordan det skal gjøres...

Ble millionær

Skrevet i desember 2006:

Var på jobb på Nøden i går kveld. Det var en meget rolig kveld hvor jeg og noen gjester som var innom for en kaffe, eller en pils satt og så på kampen mellom Chelsea og Newcastle.

Under kampen sitter jeg i en hyggelig samtale sammen med en bekjent og prater litt hit og dit om fotball da telefonen hans ringer. Uten å tenke særlig mer over det fortsetter jeg med kampen mens han prater i telefon. Etter en stund ber han meg finne fram vikinglotto på tekst-tv, fortsatt med telefon til øret. Han ser litt på det før han prater videre. Så kommer han tilbake til plassen sin med ett noe rart utrykk i ansiktet og ferdig i telefonen. Jeg spør hva det var? Han sier det var en som ringte og påsto han var fra norsk tipping og hadde sagt at han var den heldige vinner av førstepremien på vikinglotto. Jeg spør om han tror det var en fleip. Ja sir han det er jo ikke mulig, men det var litt rart for personen som ringte viste mange detaljer, som konto nummer osv. Han spurte også om han kjente lotto Hilde, som jo er fra Honningsvåg. Jeg spør om han har nummeret det ble ringt fra, og sier jeg kan sjekke det med 1881. Det hadde han og jeg tekstet melding og ventet noen sekunder før jeg fikk svar. Vi så på den i lag. Nummeret var fra norsk tipping!! Du kunne formelig se at mannen skiftet farge i ansiktet. Hjertet hoppet nok over ett par slag. Jeg fikk en kompis til å kjøre ham hjem så han fikk se på kupongen, og joda, det var riktig. Mannen var blitt 4,5 millioner kroner rikere!!!!!!!!

YNWA

Rocky

Dette ble skrevet i januar 2007:

Det var en trist sak for meg å lese om Sylvester "Rocky" Stallone`s besøk på Goodison Park i helgen da Everton hadde Reading på besøk. Stallone var uten tvil min store barndomshelt på det hvite lerretet. Jeg husker til og med at jeg en stund ikke kunne gå ut døren hjemme uten å ha ett rødt skjerf knyttet rundt hodet. Dette for å ligne en annen av hans karakterer, nemlig den utrolig tøffe Rambo! Ja, ja, livet er fylt med skuffelser.

Likevel har jeg i ettertid fått en liten oppmuntring i form av ett utdrag av en samtale mellom Rocky og Everton manager David Moyes. Ettersom den foregikk på engelsk velger jeg å la dere få lese den slik:

Sylvester Stallone says to David Moyes ‘I sure would like to see all the trophies after the game’.

Moyes replies ‘That would take about 20 minutes’.

‘Gee’ says Stallone, ‘That must be some big trophy room?’.

‘No’ says Moyes,

‘That’s how long it will take to walk over to Anfield….there’s fuck all here’

YNWA